Livsløpsanalyse av bildekk
1. Utvinning.
Bildekk lages av naturgummi eller kunstgummi, og denne prosessen har ikke endret seg mye de siste årene. Utvinningen er ikke spesielt miljøvennlig, men det utvikles nå bedre metoder for dette.
2. Produksjon.
Gummien varmes opp sammen med svovel, en prosess som forandrer bindingene i molekylene og gjør gummien mer elastisk og slitesterk. Gummien blir også tilsatt sot og finknust kvarts for å forbedre de mekaniske egenskapene. Noen fabrikanter bruker høyaromatiske oljer, som er restprodukter fra oljeraffinerier. Stoffene er giftige og kreftfremkallende og lagres i biologisk materiale (vev). De kan utgjøre opptil 20% av gummien. Når dekket slites , frigjøres disse stoffene ut i lufta og i naturen.
3. Transport.
Bildekk blir gjerne transportert med enten båt eller bil. Jernbane blir også brukt , men i liten grad.
4. Markedsføring.
Det er forekommer ganske hard markedsføring, og konkurransen er stor. I markedsføringen blir ofte sikkerhet brukt, men også miljø er kommet i fokus i de seinere år.
5. Bruk.
Det er hovedsakelig personbiler og tungekjøretøy som er de største forbrukere av dekk, og forventet levetid varierer selvsagt mye. Dekket har enorm betydning for oss i dagens samfunn da alle kjøretøy er avhengig av det.
6. Forlenget bruk.
De fleste dekkprodusenter er etter hvert opptatt av å produsere dekk med lang levetid, da dette er avgjørende for totaløkonomien til sine kunder. Og det blir også brukt i markedsføringen av produktet. Utslitte dekk kan også regummieres, og på den måten brukes på nytt. Dette er noe som er mindre vanlig i de senere år, da kvaliteten og sikkerheten er for dårlig.
7. Avhending.
Loven om produktansvar sier at dekk skal tas i retur av distributøren , importøren eller fabrikken. De skal altså ikke kastes hvor som helst. Kostnaden for retur inngår i prisen for dekket. I Norge er det Norsk Dekk retur AS som har ansvar for innsamling og behandling av brukte dekk.
